Både praktisk og klinisk filosofi tar utgangspunkt i mennesker som autonome individer

 - dvs. at mennesket styrer seg selv og selv står ansvarlig for egne holdninger og handlinger. Dette i motsetning til for eksempel freudianske forestillinger om at det er barndom og oppvekst som er "årsak" til hvordan vi tenker og fungerer i voksen alder. Moderne psykologisk forskning tilbakeviser også slike til dels svært feilaktige antagelser. Freud hadde da heller verken forskning eller praktisk pasienterfaring å bygge sine skrivebordsteorier på.

Hva er menneskets prosjekt - dets hensikt, om noe slikt finnes? Hvor står individet - jeget - i dette bildet? Kan mine problemer sees i noen form for universelt perspektiv? Finnes det løsninger eller svar på det ondes problem? Hva er frihet? Skyld? Rettferdighet? Ansvar? Hva er egentlig bevissthet? Modenhet? Helse?

Hva er klinisk filosofi?

Det finnes svar, det finnes mening, sier den kliniske filosofen Peter Koestenbaum.
Det finnes måter å overkomme det onde på, viser den gamle greske filosof Aristoteles oss. Det finnes veier til ny forståelse, til vekst og utvikling for oss som mennesker - ikke på tross av kriser og problemer, snarere på grunn av dem, sier Kierkegaard. Den svenske psykologen Johan Cullberg hevder at kriser og omveltninger er naturlige sider av livet - og at de ikke bare kan anses som kilder til vekst, men at de kanskje er eneste vei til modenhet. Små og store livskriser representerer ikke bare kilder til utvidelse av vår forståelseshorisont, men byr på muligheter til nye og dypere innsikt i selve våre betingelser som mennesker. Vel og merke hvis vi ikke blir stående fast i uvisshet og krise, men kommer oss videre, beveger oss, finner nye veier.

Klinisk filosofi er en terapeutisk tilnærming til filosofien, eller kanskje like mye en filosofisk tilnærming til terapien. Terapeut og klient/pasient arbeider sammen mot at pasienten skal finne nye løsninger på gamle problemer, se seg selv og egen situasjon i nytt lys, analysere problemer og situasjoner fra nye vinkler og finne adekvate løsninger. Ikke i form av psykologiske teorier eller ”opp-skrifter”, men som resultat av ny (selv)innsikt og utvidet bevissthet/horisont.

Praktisk filosofi

I dag er det kanskje vanskeligere enn noensinne å foreta gode og riktige valg, med massiv påvirkning fra alle kanter, samtidig som mange føler belastningen av både indre og ytre krav om effektivitet og suksess på stadig flere av livets områder.

Vi er noe annet og mer enn resultatet av arv og miljø. Vi ikke bare formes av verden - vi er også med på å forme den - og oss selv. På godt og vondt. Filosofien representerer kanskje det eneste "faget" hvor spørsmålene er like viktige som svarene. Stikk i strid med hva mange tror, står derfor filosofien i så måte ikke i opposisjon til religionene, men våger å gå utenpå og/eller på tvers av dem i sin søken etter verdier. Filosofiens lodd er åpenhet, dens perspektiv er selve dens søken etter sannhet, ikke å levere en patriarkalsk oppskrift på sannhet. Derfor er filosofi dyadisk, dialogisk, dynamisk - et evig møte med verden slik den fremtrer, i polariteten mellom det som er inni oss og verden utenfor oss. I den praktisk-filsofiske samtalen stiller vi spørsmål, undrer oss, ser på muligheter, ser på oss selv og verden i ”fugleperspektiv”, setter ulike verdier opp mot hverandre, finner mulige løsninger på ulike typer dilemmaer….’ Kort sagt: Vi bruker vår fornuft, erfaring, kunnskap for å se ting i sammenheng, eller vi tar mange puslebiter fra hverandre og setter dem sammen på nye og bedre måter.

Filosofi behøver ikke alltid dreie seg om de store ting. Vi kan ta filosofiske metoder i bruk også når det gjelder alt fra å analysere noen av livets mange episoder, til egne reaksjoner og egen adferd. Slik kan filosofi utgjøre et verdifullt verktøy både for livets store spørsmål, og mindre og mer hverdagslige detaljer, som livet er så fullt av og som det kan være nyttig å stanse opp ved se nærmere på av og til. Hvor dypt man skal gå inn i problematikken, avhenger av lyst og behov. Ingen terapeut eller filosof bør se det som sin rett eller plikt å pådytte pasient/klient innsikter vedkommende ikke ønsker eller er moden for å se nærmere på.

Ved å bruke en terapeut som har studert filosofi som rådgiver og samtalepartner, får du også muligheter til å sammenligne egne spørsmål og egen situasjon med store tenkeres problemstillinger innenfor tilsvarende områder. Hvilke svar og/eller mulige svar har de diskutert og kommet frem til? Og hvordan og hvorfor kom de frem til akkurat de svarene? Kan du bygge dine meninger og holdninger på noen av disse, eller bruke dem som inspirasjon for å komme frem til egne konklusjoner?

Filosof betyr en som elsker kunnskap

Filosofien gir oss metoder for å søke og finne kunnskap. Filosofi dreier seg som nevnt ikke om følelser, snarere om belysning, utredning, diskusjon og klargjøring av standpunkter, verdier, holdninger og prinsipper som virker som veiledere for oss i livet og som vi kan arbeide for å integrere i egen personlighet. Det blir derfor en stor fordel å bruke en filosofisk veileder som også har kjennskap til psykologi, fordi det mentale og det emosjonelle hos et velbalansert menneske ikke står i opposisjon til hverandre, snarere virker komplementært.
Enda bedre blir bildet når disse aspekter integreres i en større helhet, hvor fysiske og kjemiske sider av livet også vektlegges og søkes balansert.

Har du lyst til å bli med i en av mine filosofigrupper?

Jeg arbeider med grupper som møtes fra 2-4 til 10-20 ganger. Møtene kan være hjemme hos meg, i leide lokaler eller i en bedrift. Problematikken vi arbeider med kan være åpen og generell, eller basere seg på etikk/verdigrunnlag. Eller den kan være gitt i form av spesifikke dilemmaer det søkes (nye) løsninger på. Gruppene kan bestå av for eksempel yrkesaktive mennesker som ikke kjenner hverandre, men blir med i en gruppe hvor man bare presenterer seg med fornavn, og hvor alle skal lære seg å tenke/diskutere filosofisk. Eller det kan være en gruppe pensjonister som vil bruke noe av sin tid på meningsfulle gruppesamtaler. Eller for eksempel ledere eller mellomledere i en eller flere bedrifter som vil trenes i å løse etiske problemer og dilemmaer. I slike grupper holder vi oss på det generelle planet og unngår det intime/personlige, som hører hjemme i den filosofiske dialog under fire eller få øyne.